Med en elskovssyk tenåring i huset!

Trym og Tuva er heldigvis bare 5 og 3 1/2 år, men jeg har en lillebror som er 16. Og som hos tenåringer flest blomstrer hormonene for tiden.

For et par uker siden ringte telefonen min sent en kveld, og jeg kunne høre den velkjente mørke guttestemmen som sa: "Hei det e han Marius, ka dokk gjør?" Når jeg har pratet med han en liten stund spør jeg om han vil snakke med Geir siden de er buddies og ofte tar en sykkelprat. Ja det vil han men det er noe han må spørre oss begge om først. Jeg blir litt overrasket og sier "skyt!"

"Æ har no troffe ei jenta" kommer det litt forsiktig først. Han forteller at han har truffet en jente på nettet som han har chattet en god del med. Etterhvert viser det seg at de liker hverandre mer og mer etter som de blir bedre kjent, det er bare det at hun bor i Tønsberg og Marius bor i Målselv. Og det er jo da det er godt å ha en søster som bare bor to mil unna Oslo sentrum. Nå sa Marius først at hun bodde litt utenfor Oslo og han trodde det het Tønsberg. Men det er jo gjerne stor forskjell på tolking av avstandsbegrepet nordaførr og sørpå ;o)

Etter at vi hadde sjekket og dobbelsjekket buss og togruter, forklart hvordan han skulle finne fram i sentrum og gitt han formaninger om sikkerhet og høflighet var det bare å slippe han ut i den store farlige verden. Det siste jeg sa før jeg dro på jobb var at han måtte ringe å gi beskjed så vi visste om han rakk toget, gikk av på rett plass og hvilket tog han skulle ta tilbake. Men da jeg ikke hadde hørt noe hele formiddagen ringte jeg selv. Joda, da satt han på toget og alt var i orden. Han hadde allerede snakket med Geir. Med Geir?! Det er jo jeg som er søsteren hans!! Utover ettermiddagen og kvelden foregår all komunikasjon til Geir, mens jeg går å ser på klokka og venter på at han skal ringe å gi beskjed om når han er på vei tilbake. Geir skal liksom ikke være bekymret men han er den som sjekker togrutene fra Tønsberg og når siste buss går fra sentrum. Etterpå ringer han Marius og forklarer hvordan han finner fram til holdeplassen på bussterminalen slik at han ikke står ute i Oslogatene midt på natta. Deretter kjører han ned til holdeplassen hos oss og henter han.
Etter litt utspørring om hvordan han har hatt det, og hva de har gjort hele dagen, avslutter Geir med å si: "så nå er du opp over ørene forelsket?" Marius gliser fårete, som egentlig er svar nok, men sier likevel "Ja, det kan du nok trykt si" ;o)
I morgen skal turtelduene treffes i Oslo og plan for dagen er allerede klar.

Sukk! Er det fler enn jeg som husker den søte ungdomstida med så stormende forelskelser at man kunne leve på bare luft og kjærlighet? Det med kjærlighet kom jo selvfølgelig ikke før jeg traff Geir ;o) hr, he, he